Slaget ved Yavin, også kjent som Slaget ved dødsstjernen, var et veldig viktig slag i den galaktiske sivilkrigen som førte til ødeleggelse av den første dødsstjernen og Luke Skywalkers første steg på veien til å bli en fullholden jedi. Det var et av rebellenes aller største seire.

Innhold 1 Aktuelle enheter 1.1 Opprørsalliansen 1.2 Imperiet 2 Ikke-stridende enheter 2.1 Opprørsalliansen 2.2 Imperiet 3 Hendelsesforløp 3.1 På andre språk

Aktuelle enheter Edit

Opprørsalliansen Edit

• X-wing, jager
• Y-wing, jager/bombefly
• Millennium Falcon, frakteskip

Imperiet Edit

• TIE-jager
• TIE Advanced X1, Vaders jager
• Turbolaserartilleri
• Laserartilleri
• Prosjektilartilleri
• Ionekanonartilleri
• Komposittlaserartilleri
• Trekkstråleprosjektører

Ikke-stridende enheter Edit

Opprørsalliansen Edit

• Personaltransport
• Diverse mekanikerdroider

Imperiet Edit

• BT-16, forsvarsdroide
• LIN-V8M, mineleggerdroide

Hendelsesforløp Edit

Etter å ha fått tak i planene over Dødsstjernen, jobbet opprørernes taktikere på Yavin IV med å finne et svakt punkt på romstasjonen, som nå var på vei mot basen deres. Det ble besluttet å angripe en 2 meter bred utløpssjakt som ledet direkte inn til kjernen.

30 jagerfly av typen X-wing og Y-wing ble ladet med to protontorpedoer hver. Navnet på styrken var Rød gruppe, med Rød leder som jagerkommandant. Flyene ble fulgt fra hovedkvarteret på Yavin IV, hvor taktikerne, ledet av general Dodonna, ga støtte og råd under slaget. Manøveren de skulle utføre, var ekstremt vanskelig og innebar å fly gjennom en lang korridor fordypet i Dødsstjernens overflate. Stasjonen var beskyttet av trekkstråle-, laser-, ione- og prosjektil-kanoner, med jagerflyskvadroner klare til å fly ut, om nødvendig.

Tiden de hadde tilgjengelig var kun en halv time, altså tiden Dødsstjernen trengte på å fly rundt gasskjempen Yavin og få månen Yavin IV i sikte.

De fleste jagerflyene angrep stasjonens overflate som en avledningsmanøver, og tok sikte på å ødelegge så mange kanonstillinger som mulig. Samtidig dro en liten gruppe Y-winger mot målområdet. Til å begynne med ble det kun brukt artilleri mot opprørerne, men da jagerne deres viste seg å være for små til å treffe ordentlig, bestemte lord Vader seg for å sende ut en jagerflyskvadron.

Til tross for at Imperiets taktikere hadde begynt å se hensikten bak angrepet, og at det kunne være sjanse for tap, nektet guvernør Tarkin å sende ut flere skvadroner, ei heller å forberede en potensiell rømning.

Lord Vader satte ut etter Y-wing-gruppen selv, fulgt av to eskortefly. I løpet av slaget skjøt han ned to grupper med angripere, Y-wing-gruppen og Rød leders X-wing-gruppe, som hadde fått skutt to torpedoer mot åpningen, dog uten hell. Rød leder døde i ett av disse angrepene.

Til slutt var tiden inne for å avfyre Dødsstjernens hovedvåpen, og Alliansen hadde kun tid til ett siste angrep. Dette ble ledet av Luke Skywalker, med hans venn Biggs Darklighter og piloten Wedge Antilles som eskorte. Som under de to forrige angrepene, var det lett å unngå ilden fra turbolaserartilleriet, men til slutt stanset dette, noe som betydde at fiendejagere kom rett bak. Vaders gruppe nærmet seg lynraskt og Vader fikk ødelagt Biggs fly og uskadeliggjort Wedges, som måtte avbryte angrepet. I siste liten fikk Luke imidlertid støtte av Han Solos Tusenårsfalken som ødela et av Vaders eskortefly, noe som førte til at Vaders gruppe ble satt helt ut av spill. Sithenlorden selv fikk bare så vidt kontroll over flyet sitt, og når Dødsstjernen ble sprengt, hadde han intet annet valg enn å gjøre retrett.

Resultatet av slaget var blant annet et ødelagt supervåpen, en drept guvernør og en voksende opprørsallianse.